Review

Formspill mot dødsmetaforer

Et duospill som viser motkulturelle og politiske motsettninger i Weimarrepublikken.
Anmeldt av Harald Flor, Dagbladet

Rustan Andersson og Frithjof Hoel har åpnet en felles utstilling i Oslo Kunstforening hvor begge bearbeider impulser fra Weimrrepublikkens Tyskland.
Likevel er det et hav av motsettninger mellom Anderssons basis i Bauhus-modernismen og Hoels utgangspunkt hos høyreekstremisten Ernst Jüngers krigsdagbok "I stålstormer". De kunstneriske kontrastene er deretter, selv om deres videoverker følger hverandre i kontinuerlig loop på veggen.

Andersson holder frem avantgardisten Oscar Fischingers "Motion Painting No 1" som forbilde for sine abstrakte animasjonsfilmer "Bobangi/Mohunga". Mens Fischinger brukte Bachs Brandenburgerkonsert nr.3 som musikalsk basis for sitt bevegelige formspill, kommer det akustiske grunnlaget i Anderssons videoer fra de afrikanske pygmeenes musikk. De rytmiske reptisjonene fungerer som slående akkompagnement til animasjonsfilmenes ekspanderende runde former, som delvis innkretser mindre sirkler. Med dette formale mønsteret markerer Andersson et annet visuelt slektskap, som går tilbake til Bauhaus-kunstneren Josef Albers og hans maleriserie "Hommage á Square" med sine mange fargevariasjoner over kvadratet.

Både Albers og Fischinger ble erklært for "entartet" under Der Tredje Rike, med påfølgende maleforbud og eksil i USA. Ernst Jünger fikk også forbud mot å utgi sine skrifter av nazistene, men dette kom først etter at han i lang tid hadde publisert bøker med samme forakt for demokratiet, humanismen og en like antisemittisk holdning som hos Hitler-tro skribenter. Krigshelten fra Vestfronten avslo likevel å stille som brunskjortenes kandidat under valgene på 20-tallet. Den militært meritterte Jünger tjenestegjorde som stabsoffiser i Paris under Annen Verdenskrig, og skal der ha hatt kontakter med kulturelle størrelser over en skala fra fascisten Céline til kommunisten Picasso.

Ernst Jüngers "I stålstormer" overskrider også de enkle ideologiske rammer, og har fra ulike hold blitt beundret for en kjølig språkdrakt som detaljskarpt beskriver krigens upersonlige klør. Hoel fester seg ved motsetningsfulle metaforer i sin video, som spenner fra det fruktbare i høstgule kornåkre til den eksistensielle utsatthet på bristende is. En kritthvit skjorte med hjerteress festet til brystet vaier velkommen mot vårsola, før den brått blir bilde på eksekusjonspeletongens nådeløse likvidering.

Når bombeflyenes siluetter fra Annen Verdenskrig fyller himmelhvelvet mot slutten, er det et syn som bare hos den demoniske kan forløse et metafysisk blikk. Hoels video toner da også ut med en illusjonsløs sangtekst. Før Anderssons håpefulle rytmer igjen tar over.


Sist opdatert Sunday 25. August 2013 22:09 Publisert av Frithjof Hoel

Sidepanel